Kvinnen før og nåKvinnerollen har vært et sentralt tema over svært lang tid.Kvinnens posisjon i arbeidslivet, på den politiske fronten og i ekteskapet harendret seg, og dette i tråd med samfunnsutviklingen. Likevel kan vi også trekkelinjer som viser fellestrekk helt fra 1800-tallet og nesten fram til i dag, til1970-tallet.

 Romanen Amtmannensdøtre ble utgitt av Camilla Collet i året 1854. Denne teksten regnes somden første tendensromanen i Norge. I denne boken får vi et innblikk i kvinnensposisjon på midten av 1800-tallet, i perioden 1840-1850. Romanen Senere, Lena, skrevet av Anne KarinElstad, ble utgitt i året 1982. Denne samtidsromanen viser hvordan kvinnene iNorge fra 1950-1970- tallet opplevde sin samtid. Som et resultat av kvinneundertrykkelseover lengre tid, har man møtt på stadig flere kvinneforkjempere.

We Will Write a Custom Essay Specifically
For You For Only $13.90/page!


order now

 I denne oppgaven skal jeg ta for meg og svare på følgendeproblemstilling; Hvordan kommer utviklingen av kvinnerollen fra 1850 og framtil 1970 til uttrykk gjennom romanene Amtmannens døtre og Senere,Lena? Biografi avCamilla CollettForfatteren og kvinneforkjemperen Camilla Collett ble født inn i enembetsfamilie På Eidsvoll i 1813. Hun vokste opp med én søster og tre brødre,en av de Henrik Wergeland. Da hun ble eldre, ble hun sendt til Christiania hvorhun gikk på skole. Der møtte hun Johan Sebastian Welhaven, som hun ble dypt ogulykkelig forelsket i.

Etter dette forholdet utvikletCamilla en bitter holdning til mannssamfunnet. Hun begynte da å gjøre opprørmot synet på kvinnen, hvordan samfunnet forholdt seg til kvinnens lyster. Hunvar i mot prinsippet om at kvinnen måtte unmmderkaste seg mannen, og dettekommer til uttrykk i blant annet romanen Amtmannens,døtre som jeg kommer tilbake til. I året 1841 giftet hun seg med PeterJonas Collett, som oppmuntret henne til å begynne å skrive. Det var først etterhans død at hun utga romanen Amtmannensdøtre, som i ettertid skulle vise seg å bli Norges første tendensroman. Hunregnes som den første kvinnelige forfatteren som satt søkelyset på viktige problemstillinger.

Hennes tanker brøt med samfunnets normer om kvinneidealet. Det var nemlig ikkevanlig på denne tiden å fremlegge de virkelige skyggesidene ved samfunnet.Kvinnen spesielt skulle ikke gjøre dette. Kvinnen skulle være anonym – følgeligga hun ut boken i anonymitet, slik at dette ikke skulle føre til konsekvenserfor henne.    Resymé avAmtmannens døtreRomanen Amtmannens døtre tar for segdet Norske embetsmannsmiljøet på landet i Norge på begynnelsen av 1840-tallet.

Familien består av Amtmann Ramm, konen Marianne, og deres fem barn. Fokuset erpå de tre barna, Edward, Amalie, men mest på hovedpersonen Sofie. Sofie harsett hvordan hennes to eldre søstre, Louise og Marie, har blitt giftet bort tilmenn de ikke elsker – et forhold basert på fornuft og ikke kjærlighet. Amaliegifter seg etter kjærlighet, men ender også opp ulykkelig. Sofie blir da reddfor å følge kjærligheten, da hun har hørt fra blant annet moren at å følge kjærlighetenfører til ulykke. Hun har lært at lykke er å gifte seg med en mann som kan forsørgedeg.

 Sofie var en stund København hvor hun bodde hos tanten sin.Før hun dro hadde det oppstått en spenning mellom henne og en mann med navnKold. Da hun kom hjem igjen, ble forelskelsen utviklet, og de erklærte sinkjærlighet for hverandre.

Samme kveld får Kold besøk av sin venn Müller, ogKold vil ikke innrømme sin lykke, og lyger og sier at han ikke elsker Sofie,men bare leker med hennes følelser. Sofie overhører dette, og tror på det hansier. Dette fører til at hun blir knust, og forholdet rakner.

Litt senerereiser Sofie og familien hennes til prost Rein, en enkemann på 50 år. Det viserseg straks at han forelsker seg i henne, og som et resultat av dette ber han omhennes hånd. Etter overtalelser fra foreldre, sier hun ja til frieriet. Koldfinner ut av dette, og reiser til Sofie på gården dagen får bryllupet for åløse opp knutene, å fortelle at alt var en misforståelse.

Men nå er det forsent, og Sofie ender opp å gifte seg med post Rein. Hun ender opp i etulykkelig ekteskap, i likhet med hennes tre eldre søstre.        AMTMANNENS DØTREEKSEMPEL 1″Du behøver ikke å anstrenge digmed å lære noe slikt,  Casper sier atfruentimmer blott er skapt til å styre huset for mennene, og at man burde settealle damer i samme dåreskap (side 89). Dette sa Sofies bror til Sofie, da hun ville låne en bok av ham. Detteviser at mennene på denne tiden mente at kvinnene ikke hadde behov for kunnskap.De skulle ikke ta del i den politiske kretsen, eller ha utdanning. De skulleikke tale offentlig. På denne tiden var “husmorsidealet” sentralt, og kvinnensoppgave var å være hjemmeværende og passe hus og barn.

Kvinnen var nemlig ikke “ment”for arbeid.  Mannen derimot, skulle være ute i arbeid for åskaffe inntekter til å forsørge familien. Som et resultat av dette kunnekvinnen på denne tiden svært sjeldent ta vare på seg selv. Dette viser at mannenvar den dominerende parten i samfunnet. EKSEMPEL 2Imidlertid nærmet sig denfryktelige dag da Louise skulde vies til Caspers. Jeg trodde bestandig athimmelen vilde la det skje et underverk for å forhindre det. Det skjedde intetunderverk(…) (side 92).  Dette tenkte Sofie for seg selv om den kommendebryllupsdagen til sin eldre søster Louise og hennes fremtidige mann.

Eksempeletviser den uekte kjærligheten og prinsippet om “arrangert” ekteskap. Kvinnen blepresset av miljøet og familien rundt seg til å gifte seg, og ofte med en mannde ikke elsket. Det var en overordnet enhet som kvinnen måtte forholde seg til.Det var på denne tiden svært dyrt å ha ugifte døtre, og det ville føre til skamover resten av familien.

Før ekteskap var datteren underlagt faren, og etterekteskap underlagt mannen. Dette viser at mannen var den dominerende parten ifamilien. Videre styrker eksempelet det sentrale kvinnesynet på denne tiden,som gikk ut på at kvinnens viktigste oppgave var å bli godt gift.

EKSEMPEL 3Når jeg så Caspers vise Louisekjærtegn, forekom det mig at hun led en offentlig beskjemmelse (side 92). Dette sa Louise til Sofie. Eksempelet viserat det er Sofie sin tur til å bli presset av miljøet rundt seg og forventingenefra familien til å gifte seg med post Rein, en mann hun ikke elsker. Hun vetdet vil skje, hun har ikke noe valg. Hun trenger en forsørger, og familienliker ham. Eksempelet styrker igjen idealet om “arrangert ekteskap”, som varhelt vanlig på denne tiden.  I tilleggkan dette eksempelet vise at Louise ikke får vise like mye interesse som sinmann, og på denne tiden skulle kvinnen så og si sitte og vente til de ble friddtil.

De skulle være tilbakeholdende og beskjedne. EKSEMPEL 4Den uekte, drivhusfølelsen (…)den matte refleks av mannens begjær, der opstår av et samspill av smigretforfengelighet, fornuftig beregning og en nedarvet underkastelse (side 101). Dette tenker Sofie for seg selv.

Eksempelet viser at Louise er ulykkeligi forholdet. Hun elsker ikke sin partner. På denne tiden var ikkekjærlighetsidealet sentralt. Man giftet seg etter fornuft. Kvinnene på dennetiden lærte nemlig at å følge kjærligheten bare ville føre til ulykke.

På dennetiden var det ikke vanlig at kvinner forlot sin ektemann, da de ikke ville haegne bein å stå på. De var avhengig av en forsørger, og å forlate sin mann villesom sagt bare føre til skam. Skilsmisse forekom derfor svært sjeldent på dennetiden. Biografi avAnne Karin ElstadForfatteren Anne Karin Elstad ble født på Nordmøre i året1938. Hun regnes som en av de mest leste forfatterne i Norge på slutten av 1900-tallet.Gjennom sitt liv fikk hun adjunktutdannelse, og ble lærerinne. Hun ble mor tiltre barn, og  ble også skilt to ganger. Itillegg har hun hatt to hjerneskader.

Det er nettopp hennes liv som har pregethennes forfatterskap. Elstad debuterte som forfatter i året 1976, da hun kom utmed “Folket på Innhaug”. Romanen “Senere, Lena”, kom ut seks år senere, i1882.

  Elstad skriver om selvstendigekvinners oppvekst, arbeidsliv, samliv og opprør mot omgivelsene, og dette ernoe som vi ser igjen i romanen “Senere, Lena”, som jeg kommer tilbake til.Boken blir karakterisert som en av de første moderne frigjøringsromaner, ogfikk bokhandlerprisen samme året som boken kom ut, i 1982, som et resultat enav de mest solgte bøkene i denne perioden. I motsetning til Collett, brøt ikkeElstad sine tanker om kvinnesynet med samtidens normer.

På den tiden “Senere,Lena” ble skrevet, var ikke idealene om kjærlighetsekteskap, skilsmisse, likestillingog selvstendighet noen nye tanker.    Resymé av”Senere, Lena”Romanen skildrer forholdet mellom Lena og Kjell fra de gårpå landsgymnaset sammen på 50-tallet i Trøndelag, til de begynner å studere iOslo på 60-tallet –  Kjell som lege ogLena som lærer, og til de gifter seg og bor sammen i et konfliktfylt ekteskapmed tre barn på 70-tallet i Høgda. Lena blir hjemmeværende og Kjell blir lege.

Han gir Lena statusen som “legefrue”, mens hun tilbake må oppfylle hans krav ogbehov. Gjennom hele romanen følger vi Lena, som ønsker å frigjøre seg fra dethun føler som uekte og fremmed, men hun hemmes av skyldfølelse, skam og angst.Først etter lang tid med utålelig smerte tør hun å ta steget, og frigjør segfra sin ektemannen.

Hun skiller seg. I tillegg får hun seg arbeid somlærerinne, som lenge har vært hennes drøm. Hun blir da dobbeltarbeidende.

Vifølger med andre ord Lena gjennom et liv hvor hun utvikler seg til å bli ensterkere og mer selvstendig kvinne.  SENERE, LENAEKSEMPEL 1″Moren ville at Lena skulle haartium. Faren var uvillig til det, guttene ja, men Lena som var jente…Men dervar more ubøyelig, og på en eller annen måte greide de å skaffe både henne ogbrødrene en utdannelse”.

Da lena var ung, på 1950-tallet, var det ikkevanlig at kvinner skulle ha utdanning. Det var bare de rikeste familiene somhadde rå til at deres døtre skulle få utdannelse. Dette eksempelet viser atfaren ikke syntes særlig om at Lena skal få utdanning, nettopp på grunn av athun er jente. Husmorsidealet fra 1850-tallet er fortsatt sentralt, nettopp detat kvinnen skal være hjemme å passe hus og barn.

Hun trenger ikke utdanning nårhun likevel ikke skal i arbeid. EKSEMPEL 2″Hunsnapper opp noe av det, protesten mot atomrustning, tyskerne på Kolsås, NATO.Det hender hun blir så oppglødd at hun måsnakke med Kjell om det. Dette eksempelet viser at kvinnene nå begynner åbli mer delaktig i politikken. Dette er en forandring fra 1850-tallet, da de såå si ikke fikk si et ord, eller lese en bok.    EKSEMPEL 3″Hunskulle vite å sette grenser”. (…) en kamp hvor guttene likevel var de sterkestefordi de hadde rett til å velge”. Eksempelet viser at kvinnen ikke skulle viselike mye interesse som sin mann.

Hun hadde flere begrensninger og grenser ennmannen. Dette styrker det faktum at kvinnen fortsatt er underlagt mannen – atmannen fremdeles er den dominerende parten i forholdet.EKSEMPEL 4.

“Hunblir ikke kvitt den ekle følelsen av at hun kommer hit som gjest”.Dette viser at Lena ikke lengreføler seg velkommen i sitt eget hjem. Hun føler at det er noe som ikke stemmerlengre, og hun vil vekk fra dette. Menå gi beskjed til sin mann på 50-tallet var ikke mye vits i. Kvinnen varhjemmeværende, og hadde ikke økonomi til å forsørge seg selv eller barn. Kvinnenvar avhengig av sin mann, og et forsøk på å forlate sin ektemann ville bareføre til skam og skyldfølelse.  EKSEMPEL 5″Hungjør det helt klart for ham at det heretter aldri vil bli et samliv som erbasert på hans premisser alene.

Hun vil aldri mer finne seg i at han misbrukerkroppen hennes, vil aldri finne seg i de meningsløse utfallene mot henne ogbarna. Og vissheten og jobben som venter henne til høsten er en dør bak henne,en trygghet i ryggen som gjør at hun tør si det, ikke bare tenke det som hungjorde før”. På slutten av 60-tallet og utover 70-tallet skjedde detendringer i forholdet, og som følge av dette kan vi se at Lena endelig tør å gibeskjed til sin mann.

Lena har nå fått seg en jobb, og kan stå på egne bein. Hun blir dobbeltarbeidende, noesom svært mange kvinner var på denne tiden. Likevel er hun ikke lengreavhengig av sin mann for å livsnære seg og sine barn. Dette henger mye sammenmed utviklingen av velferdsstaten som fant sted i Norge på 1960-tallet.Arbeidsplassene ble nå mer åpen for kvinner, da byene hadde større behov forarbeidskraft. 60-tallet var med andre ord en “brytningstid” som førte til et merkjønnsdelt marked. Som følge av dette ble skilsmisse nå mer vanlig, og følgener at Lena frigjør seg fra sitt ulykkelige ekteskap. Dette eksempelet viser atkvinnen blir mer selvstendig.

  AVSLUTNING Ved å lese romanene Amtmannensdøtre og Senere, Lena, finner vilikhetstrekk når det gjelder utviklingen av kvinnerollen i Norge fra perioden1850-1970. Kvinnen var hjemmeværende fra 1850-tallet og helt fram til1970-tallet. Kvinnen på 1970-tallet var nemlig ofte dobbeltarbeidende. Ved ålese bøkene finner vi et annet likhetstrekk, nemlig at kvinnen ikke fikk viselike mye interesse som mannen. Vi ser også i begge bøkene at mannen har værtden dominerende parten helt fra 1850-tallet og fram til 1970.

Som følge avdette har det vært en sterk kvinnekamp hele veien, og forfatterne CamillaCollett og Anne Karin Elstad er eksempler på kvinneforkjempere.  Dersom vi sammenlikner romanene, ser vi også en storforandring fra 1850-tallet og fram til 1970-tallet. På midten av 1800-tallet vardet miljøet som presset kvinnene inni ekteskap. Sent på1900-tallet, var det derimot omgivelsene som presset kvinnenut av ekteskap. Videre ser vi iAmtmannens døtre at kvinnene giftet seg etter fornuft, mens i “Senere Lena” servi at dette prinsippet har forandret seg, og kvinnen gifter seg etterkjærlighet.

Senere Lena viser også atkvinnen nå får mulighet til utdanning og arbeid, de får delta i politikken, ogsom følge av dette blir skilsmisse mer vanlig. I Amtmannens døtre derimot, ser vi at dette var uakseptabelt og nærmestumulig for kvinner på 1850-tallet. Bøkene gjenspeiler dermed det faktum atkvinnen i løpet av et tidsspenn på over 100 år har utviklet seg til å bli merselvstendig og mer likestilt på lik linje med menn, og dette i tråd medforeliggende samfunnsendringer.

 Kildehenvisning:Nettadresser:https://nbl.snl.no/Anne_Karin_Elstadhttps://nbl.snl.no/Camilla_Colletthttps://snl.no/kvinners_rettigheter_i_Norge_fra_1814_til_1913http://www.

daria.no/skole/?tekst=865https://womensposition.wordpress.com/ Bøker:”Amtmannens døtre”, Collett, Camilla, 1854-55, Gyldendal. “Senere, Lena”, Elstad, Ann Karin, 1982, H. Aschehoug & Co.

Written by
admin
x

Hi!
I'm Colleen!

Would you like to get a custom essay? How about receiving a customized one?

Check it out